Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker fra mars og april 2025.
Nytt fra ESA
ESA har vært aktive og fattet i alt tre vedtak de siste to månedene.
Utsira Nord omsider godkjent
ESA har omsider godkjent støtteordningen for utbyggingen av havvindfeltet i Utsira Nord. Prosessen mellom norske myndigheter og ESA har vært lang. ESA har godkjent norske myndigheters ønske om en toleddet prosess med en kvalitativ konkurranse, etterfulgt av en modningsfase før konkurransen om statsstøtten gjennomføres. I den kvalitative konkurransen vil tre aktører velges ut til å delta i konkurransen. I den endelige konkurransen vil det kåres én vinner som vil motta støtte. Den endelige mekanismen ivaretar muligens kravet om effektiv konkurranse bedre enn det opprinnelige forslaget, hvor to av tre ville ha fått støtte.
I motsetning til ordningen for Sørlige Nordsjø II vil det gis investeringsstøtte, og ikke støtte i form av en differansekontrakt. Ordningen er godkjent basert på klima- og miljøretningslinjene (CEEAG).
Endringer i tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk
Ordningen fra 2016 skal bidra til at sjøfolk fra EØS-land får arbeid på norske skip, ved å sikre at redere får tilbakebetalt skatt og trygdeinnbetalinger for sjøfolk på norskregistrerte skip. ESA har nå godkjent endringer i det maksimale støttebeløpet som kan gis per sjømann per år innenfor visse støttekategorier, og det er også innført et øvre støttebeløp per sjømann innenfor enkelte støttekategorier. Formålet bak endringene er å hensynta inflasjon, samt å sikre finanspolitisk bærekraft. ESA fant at endringene ikke påvirker vurderingen av at ordningen er forenelig med EØS-avtalen.
Merk at ESA også tidligere har godkjent endringer i ordningen. I 2017 og 2018 ble det lagt til nye støttekategorier, og under COVID-19 pandemien ble det foretatt tre midlertidige endringer i ordningen.
Endringer i norsk skatteordning for ansattopsjoner i oppstarts- og vekstbedrifter.
ESA godkjenner endringer i en norsk skatteordning for ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstbedrifter. Formålet med skatteordningen for ansatteopsjoner er å gjøre det enklere for oppstart- og vekstselskaper å kunne tilby konkurransedyktig kompensasjon for å rekruttere og beholde nøkkelansatte. Endringen innebærer en økning av antall arbeidsgivere som omfattes av ordningen.
Manglende samhandelspåvirkning
ESA har på nytt kommet til at et tiltak ikke påvirker samhandelen i et brev til en klager. Saken gjaldt salg av en eiendom i Indre Fosen kommune. Saken er ganske spesiell, i og med at kommunen klagde på seg selv, og mente at kommunen gjennom salget hadde gitt ulovlig statsstøtte (!). I saken viste ESA til at den angivelige mottakeren av støtte drev begrenset aktivitet, at den aktuelle eiendommen ikke hadde blitt utviklet, og at det var lite internasjonal virksomhet i området.
Nytt fra EU og EU-Kommisjonen
Europakommisjonen har bedt om innspill til Clean Industrial Deal State Aid Framework (CISAF)
Europakommisjonen lanserte 11. mars en offentlig høring om CISAF. CISAF er statsstøttedelen av Clean Industrial Deal, som ble lagt frem av Kommisjonen ved slutten av februar. CISAF vil erstatte dagens Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF). Sett opp mot TCTF er det foretatt enkelte endringer i CISAF, og det er også introdusert nye støttetiltak som for eksempel støtte til fleksibilitet i energisystemet, støtte i form av raskere avskrivning av “clean tech”-utstyr og ordninger for reduksjon av risiko ved private investeringer. Kommisjonen avholdt høringen om forslaget frem til 25. april 2025. CMS Kluge har holdt et webinar om endringene som fortsatt er tilgjengelig på nett
State aid scoreboard
State Aid Scoreboard gir informasjon om den generelle statsstøttesituasjonen i ulike medlemsstater, og om hvilken kontroll Kommisjonen fører med statsstøtte gitt av medlemslandene. 2024-rapporten ble publisert 8. april og viser at medlemsstatene har redusert bruken av midler og gir mindre støtte for å bøte på effektene av den russiske invasjonen av Ukraina og av pandemien. Støtte som ikke kan anses for å være krisestøtte har derimot økt, og her er det støtte til miljøbeskyttelse og energi som er i fokus for de fleste av medlemsstatene. Også støtte for å øke industriell innovasjon og produksjon av “clean tech”-utstyr er en prioritet. Kommisjonens rapport viser også at direkte tilskudd er det mest populære støtteinstrumentet og at fellesfinansierte prosjekter øker. Videre har Kommisjonen kommentert at støtte til jernbanesektoren har økt (igjen), mens det fortsatt er nedgang i støtte til finansiell sektor. Kommisjonen har også kommentarer knyttet til State Aid Modernisation i praksis og observer blant annet at andelen av gruppeunntakstiltak øker og utgjør en overveldende andel av alle statsstøttetiltak.
Foreign Subsidies Regulation – Høring om retningslinjer under forordningen
Foreign Subsidies Regulation (FSR) trådte i kraft 13. juli 2023 og gir Kommisjonen et verktøy til å håndtere konkurransevridninger forårsaket av utenlandske subsidier. Dette skal sikre like konkurransevilkår for alle aktører som operer i det indre marked.
FSR fastsetter at Kommisjonen skal publisere retningslinjer under forordningen innen 12. januar 2026, og at retningslinjene blant annet skal uttale seg om konkurransevridningsvilkåret, om balansetesten og om vurderingen av konkurransevridning i en anskaffelsesprosedyre. De vil også omhandle Kommisjonens myndighet til å kreve forhåndsvarsling av konsentrasjoner av eller utenlandske bidrag inn i anskaffelsesprosesser som faller inn under varslingsgrensene i FSR. Kommisjonen lanserte i mars en høring hvor de ba om innspill på formålet, anvendelsesområdet og konteksten til retningslinjene og opplyste at de også ville gjennomføre målrettede konsultasjoner med medlemsstatene og med utvalgte interessenter. Høringen ble avsluttet 2. april 2025. CMS har gitt innspill til denne basert på erfaringen som rettslige rådgivere i flere FSR-prosedyrer. Det neste som vil skje er at Kommisjonen organiserer en offentlig høring om utkastet til FSR-retningslinjer.
Første FSR-avgjørelse offentliggjort
FSR har vært i vinden de siste månedene, og Kommisjonen publiserte for første gang en avgjørelse under FSR den 4. april (ca. seks måneder etter at den ble tatt i september 2024). Avgjørelsen gjaldt oppkjøpet av PPF Telecom Group BC, foretatt av Emirates Telecommunications Group Company P.J.S.C. Kommisjonen fant at enkelte utenlandske finansieringer utgjorde utenlandske subsidier i FSRs forstand. Kommisjonen godkjente fusjonen, men mot enkelte forpliktelser.
Voldgiftsdom utgjorde uforenelig statsstøtte (SA.54155)
Spania ble i juni 2018 dømt til å betale kompensasjon til selskapet Antin i en spansk voldgiftsdom. Kompensasjonen ble idømt grunnet en endring i det rettslige rammeverket for investeringer i energisektoren og et brudd på Energy Charter Treaty (‘ECT’). Bakgrunnen var at Spania innførte en ordning for å støtte elektrisitetsproduksjon fra fornybare kilder i 2007. Dette ble ikke innmeldt som en støtteordning, men da Spania endret vilkårene for støtteordningen i 2013 ble det meldt til Kommisjonen og ordningen ble godkjent.
Antin hadde investert i et anlegg for fornybar energi som fikk støtte under ordningen fra 2007. Etter endringen i støtteordningen krevde Antin erstatning for støtten selskapet ville ha mottatt på grunnlag av ordningen fra 2007, dersom denne hadde forblitt uten endringer. En voldgiftsdomstol gav selskapet medhold og påla Spania å erstatte Antin 101 millioner euro (pluss renter) for tap som selskapet hadde lidt som følge av endringene i ordningen. Dette ble senere notifisert til Kommisjonen.
I sak SA.54155 har Kommisjonen konkludert med at en gjennomføring – og utbetaling av – erstatning etter voldgiftsdommen fra Spania ville utgjøre statsstøtte. Vurderingen var videre at støtten var uforenelig, da et tiltak som bryter med andre bestemmelser i EU-retten ikke kan anses for å være forenelig. Det ble blant annet pekt på at saken ble anlagt på bakgrunn av tvisteløsningsbestemmelser i ECT, som kke gjelder intra-EU. En tvist som en investor fra en medlemsstat anlegger mot en annen medlemsstat for en voldgiftsdomstol for investorer og stater (intra-EU voldgift) er i strid med EU-domstolens endelige jurisdiksjon og prinsippet om EU-rettsordens autonomi. De to investorene som anla tvisten mot Spania var registrert i Luxemburg og Nederland.
Enda en sak om manglende samhandelspåvirkning (SA.108990)
Samhandelspåvirkning har vært et aktuelt tema i flere sammenhenger i det siste, og nå har også EU-Kommisjonen truffet en avgjørelse hvor konklusjonen var at det ikke forelå støtte grunnet manglende samhandelspåvirkning.
Den italienske saken gjaldt et tilfelle av en lokal støtteordning for lokale tjenester nødvendige for å oppnå et minimum av levestandard for innbyggerne i lokalområdet Valchiavenna. Fjellregionen er preget av en aldrende befolkning og er avsidesliggende. Formålet med støtten var å sikre tilstedeværelse av småbutikker og detaljhandel som forsyner befolkningen med nødvendige varer og tjenester. Varene og tjenestene falt inn under nærmere angitte NACE-koder og var eksempelvis lokale håndtverksbedrifter, elektrikere, rørleggere, mekanikere, frisører, små klesbutikker, biblioteker, apotek, minimarkeder osv. Støtteordningen hadde en varighet på 15 år.
Kommisjonen viste til at enkelte tiltak har rent lokal virkning og følgelig ikke har innvirkning på handelen mellom medlemsstatene. Kommisjonen bemerket deretter at tiltaket kun var rettet mot lokale mikroforetak og SMB-er som utførte nesten hele sin virksomhet (min 80%) i Valchiavenna, og at formålet var å gi støtte til virksomhet av rent lokal karakter, som vanskelig ville tiltrekke seg kunder fra andre medlemsstater. Kommisjonen bemerket også at området var vanskelig tilgjengelig fra andre EU-stater og at det var lite sannsynlig at andre konkurrerende foretak var interessert i å levere lignende tjenester i området. Til sist viste Kommisjonen til at selv om det relativt lave beløpet i seg selv ikke utelukker muligheten for samhandelspåvirkning, så ville de fleste av de berørte foretakene få et begrenset beløp, som også potensielt var under terskelen for bagatellmessig støtte for flere av mottakerne.
Nytt fra EU-domstolen
Støtte og rasjonaliseringstiltak
EU-domstolen har avsagt en dom i forente saker C-746/23 og C-747/23, som kort fortalt omhandlet italienske tiltak for å rasjonalisere stål- og jernsektoren grunnet overkapasitet. Foretakene ble kompensert for en del kostnader forbundet med rasjonaliseringen. Avgjørelsen drøfter både fordels- og samhandelskriteriet. Domstolen kom til at de aktuelle tiltakene utgjorde en fordel.
Reduksjon av energipriser
EU-Rettens dom i sak T-596/22 er også spennende lesning. Saken gjelder et søksmål om annullering av Kommisjonens godkjennelse av et felles spansk og portugisisk tiltak for å redusere engrosprisen på elektrisitet på den iberiske halvøy. Tiltaket tok sikte på å redusere engrosprisen på elektrisitet ved å støtte kostnadene til kraftverk som bruker fossilt brensel, og da særlig naturgass. Det endelige formålet med støtten var å redusere prisene på sluttbrukermarkedet. Kommisjonen mente at tiltaket var nødvendig, hensiktsmessig og forholdsmessig, og at det ikke var i strid med noen av de relevante bestemmelsene i EU-retten, særlig forordning 2019/943 og direktiv 2019/944.
Tiltaket ble delvis finansiert av avgifter som Spania og Portugal påla visse kjøpere på engrosmarkedet. Det var imidlertid flere kategorier av strømkjøpere som var unntatt fra avgift, deriblant pumpekraftverk når de er i pumpemodus, systemer for energilagring og kjøpere på engrosmarkedet for elektrisitet som hadde inngått fastprisavtaler før 26. april 2022.
Retten var enig med Kommisjonen i at unntaket ikke var selektivt, siden det ikke var tale om foretak i en sammenlignbar situasjon. Angående forholdet til energimarkedslovning mente domstolen at ordningen ikke griper inn i prisdannelsesmekanismene i sluttbrukermarkedet, og at den derfor ikke var i strid med denne lovgivningen.
Selektivitet og jernbane
EU-domstolen tok i sak C-453/23 nok en gang stilling til skatt og selektivitet. Saken gjaldt spørsmålet om et privateid sidespor til en jernbane kunne nyte godt av et skattefritak, når sporet ble tilgjengelig for et jernbaneforetak som skulle benytte sporet. Skattefritaket hadde blitt nektet av polske myndigheter med den begrunnelse at det utgjorde statsstøtte. Domstolen kom til at skatteunntaket ikke var selektivt. Dommen er interessant, fordi den langt på vei bekrefter at selv om medlemsstatene forfølger andre formål enn rent fiskale gjennom skattlegging, så vil ikke dette medføre selektivitet. I det aktuelle tilfellet var skattefritaket begrunnet i miljøhensyn.
Hva skjer fremover?
Bølgen tilbake i LR
Høyesterett behandlet i november i fjor saken om påstått ulovlig tilskudd og driftsstøtte til et kommunalt treningssenter på Bølgen bad i Drøbak, etter at Frogn kommune ble dømt i Borgarting lagmannsrett. Høyesterett sendte saken tilbake til behandling i Eidsivating lagmannsrett, siden de ikke kunne vurdere om fordelsvilkåret var oppfylt. Det vil lagmannsretten ta stilling til etter rettsmøte som ble gjennomført i perioden 7.-8. mai. Vi venter i spenning på avgjørelsen.
Møte om forsyningssikkerhets- og beredskapshensyn i EØS-retten.
Forsyningssikkerhet- og beredskapshensyn blir stadig viktigere, men kan også stå i et spenningsforhold til EØS-retten og målet om åpne markeder og ikke-diskriminering. Samtidig er EU aktiv i felleseuropeisk håndtering av kriser og stadig mer beredskapslovgivning er på vei. Norsk forening for Europarett inviterer mot denne bakgrunn til et møte om forsyningssikkerhets- og beredskapshensyn i EØS-retten, hvor disse temaene belyses nærmere. Møtet finner sted torsdag 5. juni kl. 14.00, i Domus Juridica og kan også streames live. Innleggsholdere er stipendiat ved Institutt for privatrett Simen Hammersvik, seniorrådgiver i Stortingets utredningsseksjon Hanne Zimmer og vår egen Clemens Kerle. Vel møtt!
