ESG-kompasset er et kvartalsvis nyhetsbrev om tendenser og utviklinger innenfor ESG-området og relaterte emner.
EFTA-domstolen med rådgivende uttalelse i Fjordsøksmålet
Den 5. mars 2025 avsa EFTA-domstolen rådgivende uttalelse i Fjordsøksmålet (sak E-13/24). CMS Kluge bistår Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i denne viktige og prinsipielle miljøsaken. Partenes, ESAs og EU-kommisjonens skriftlige innlegg samt EFTA-domstolens uttalelse kan leses i sin helhet her.
Ankesaken for Borgarting lagmannsrett reiser viktige spørsmål om hvordan unntaksvilkåret «overriding public interest» i vanndirektivet (2000/60/EC) artikkel 4 nr. 7 bokstav c skal forstås. Første spørsmål gjaldt hva slags vurdering «overriding public interest» gir anvisning på. Det andre spørsmålet omhandlet om økonomiske hensyn, som inntekter fra industrivirksomhet, lønnsinntekter og skatteinntekter for stat og kommune, kan utgjøre en «overriding public interest». Det siste spørsmålet berørte betydningen av sysselsettingsvirkninger og tilgang til kritiske mineraler, både på globalt nivå og innenfor EØS.
EFTA-domstolen ga disse svarene i sin uttalelse:
- Artikkel 4 nr. 7 bokstav c) i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for vannpolitikk skal forstås slik at det i ethvert tilfelle kreves en avveining av de interessene som står på spill for å fastslå om det foreligger et tvingende allment hensyn. Selv om det ikke kreves en kvalifisert interesseovervekt, må den konkrete vurderingen sikre at det identifiserte tvingende allmenne hensynet som begrunner endringene av en overflatevannforekomsts fysiske egenskaper, veier tyngre enn målet om å forebygge forringelse av tilstanden til forekomster av overflatevann. Hvilke faktorer som vil være relevante for å avgjøre om det foreligger et tvingende allment hensyn, må vurderes i hver enkelt sak.
- Inntekt som genereres som følge av en økonomisk aktivitet, herunder for ansatte, aksjonærer eller den aktuelle EØS-staten gjennom skatter, kan ikke anses å utgjøre et tvingende allment hensyn etter direktiv 2000/60 artikkel 4 nr. 7.
- Visse hensyn knyttet til den sosiale og økonomiske situasjonen i et bestemt område, eller et prosjekts bidrag til forsyningssikkerheten eller forsyningen av kritiske råvarer i EØS, kan anses å utgjøre et tvingende allment hensyn etter direktiv 2000/60 artikkel 4 nr. 7, forutsatt at alle de øvrige vilkårene fastsatt i direktivet er oppfylt.
Kort oppsummert konkluderte EFTA-domstolen med at økonomiske hensyn, som nasjonaløkonomi, skatteinntekter, lønnsinntekter til arbeidstakere og aksjonærenes inntekter, ikke utgjør en «overriding public interest» i vanndirektivets forstand. Heller ikke at et tiltak generelt har positive sysselsettingsvirkninger er tilstrekkelig. Derimot kan behovet for sysselsetting ved betydelig fraflytting og sosial nød i enkelte regioner være relevant. Når det gjelder tilgang til kritiske råvarer, konkluderte EFTA-domstolen med at forsyningssikkerhet innenfor EØS kan oppfylle vilkåret under visse omstendigheter, men hensynet til global etterspørsel etter kritiske mineraler eller råvarer anses ikke som relevant.
EFTA-domstolens rådgivende uttalelse er ikke rettslig bindende. EFTA-domstolens uttalelse skal likevel til stor vekt, og skal kan ikke fravikes uten at det foreligger gode og tungtveiende grunner for det. Ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett er berammet 10. til 12 juni 2025. Videre saksforberedelse kan følges her.
Forbrukertilsynets første vedtak om overtredelsesgebyr etter åpenhetsloven opphevet av Markedsrådet
25. september 2024 fattet Forbrukertilsynet for første gang vedtak om overtredelsesgebyr etter åpenhetsloven. Vedtaket var rettet mot kleskjeden Lager 157 og begrunnet i minst to brudd på plikten til å besvare informasjonsforespørsler. Overtredelsesgebyret var satt til 450 000 kroner.
Lager 157 påklaget vedtaket til Markedsrådet. 12. februar 2025 opphevet Markedsrådet Forbrukertilsynets vedtak under henvisning til at ileggelsen av overtredelsesgebyret ikke hadde tilstrekkelig lovhjemmel.
Åpenhetsloven § 6 gir «enhver» rett til informasjon om hvordan virksomheter håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og informasjonsforespørsler skal besvares innen bestemte frister. Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan fatte vedtak om overtredelsesgebyr ved «gjentatte overtredelser» av åpenhetsloven §§ 5, 6 eller 7.
Partene var ved Markedsrådets behandling av klagen enige om at det forelå to overtredelser av informasjonsplikten. I motsetning til Forbrukertilsynet kom Markedsrådet imidlertid til at to overtredelser av informasjonsplikten ikke var nok til å regnes som «gjentatte overtredelser». Ifølge Markedsrådet kunne vilkåret også forstås slik at overtredelsesgebyr kun er aktuelt hvis det foreligger «mer enn en gjentakelse» av ett lovbrudd.
Særlig som følge av den språklige usikkerheten og at overtredelsesgebyr er en reaksjon av pønal karakter, kom Markedsrådet til at vilkåret måtte tolkes i favør av den som var ilagt overtredelsesgebyret. Forbrukertilsynets vedtak måtte derfor oppheves.
Omnibus-pakken
Den 26. februar 2025 offentliggjorde EU-kommisjonen den første delen av Omnibus-pakken, som foreslår betydelige endringer og forenklinger av blant annet bærekraftsdirektivet (CSRD), taksonomiforordningen og aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Formålet med forslaget er å øke EUs konkurransekraft og frigjøre ytterligere investeringskapasitet, uten at dette påvirker oppnåelsen av målsetningene i EUs grønne giv negativt.
Før det endelige resultatet av forslaget er klart og kan vedtas og implementeres, skal det først vurderes av Rådet og Europaparlamentet.
Noen viktige endringsforslag er følgende:
Bærekraftsdirektivet (CSRD)
- Reduksjon av omfanget rapporteringspliktige aktører på omtrent 80 % (begrenset til selskaper med mer enn 1000 ansatte og enten mer enn 50 millioner euro i omsetning eller 25 millioner euro i balansesum)
- Mulighet for frivillig rapportering for ikke-rapporteringspliktige i henhold til en frivillig rapporteringsstandard
- En utsettelse av rapporteringsplikten for bølge 2- og 3-virksomheter, slik at virksomheter som etter gjeldende regelverk blir rapporteringspliktige i 2026 og 2027 (for regnskapsårene 2025 og 2026) først blir rapporteringspliktige i 2028 (for regnskapsåret 2027)
Taksonomiforordningen
- Reduksjon av omfanget rapporteringspliktige etter taksonomiforordningen (begrenset til selskaper som er omfattet av bærekraftsdirektivet og har mer enn 450 millioner euro i omsetning)
- Mulighet for frivillig rapportering etter taksonomiforordningen for virksomheter som har mer enn 1000 ansatte, men en omsetning som ikke overstiger 450 millioner euro
- En mulig endring av taksonomiforordningens delegerte rettsakter, herunder en innføring av et vesentlighetskrav, som innebærer at aktiviteter som står for mindre enn 10 % av de relevante KPI-ene totalt kan utelates fra rapporteringen
Aktsomhetsdirektivet
- En utsettelse av ikrafttredelse med ett år fra 2027 til 2028
- Betydelige forenklinger av plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger, herunder at aktsomhetsvurderinger som hovedregel skal begrenses til direkte forretningspartnere
- En utvidelse av antallet bestemmelser som er gjenstand for totalharmonisering, som forhindrer medlemsland fra å stille strengere krav i nasjonal rett
- Reguleringen av erstatningsansvar ved brudd på aktsomhetsdirektivet tas ut, slik at retten til erstatning beror på medlemslandets nasjonale lovgivning
Bærekraftsdirektivet (CSRD) og taksonomiforordningen, slik de er i dag, er allerede gjennomført i norsk rett, mens aktsomhetsdirektivet ikke er gjennomført ennå. Åpenhetsloven, som har nær tilknytning til aktsomhetsdirektivet, evalueres for tiden av Barne- og familiedepartementet, blant annet i lys av relevante EU-rettsakter som nettopp aktsomhetsdirektivet og bærekraftsdirektivet (CSRD).
De foreslåtte endringene skaper usikkerhet om den fremtidige rettstilstanden og hvilket regelverk virksomheter skal forholde seg til. Norske virksomheter må i første rekke følge norsk lov slik den er i dag. Det er likevel sannsynlig at norsk lov helt eller delvis vil tilpasses endringene som blir gjort i EU. Det endelige resultatet og tidsperspektivet er imidlertid uklart, og vi anbefaler norske virksomheter å følge med på utviklingen i EU og eventuelle føringer fra norske myndigheter.
Retningslinjer om bruk av ESG- eller bærekraftsrelaterte begreper i fondsnavn
Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har publisert retningslinjer om bruk av ESG- eller bærekraftsrelaterte begreper i fondsnavn. Retningslinjene gjelder fra 21. november 2024 for fond som opprettes etter denne datoen. For eksisterende fond gjelder retningslinjene fra 21. mai 2025. Finanstilsynet vil legge retningslinjene til grunn.
Retningslinjene gjelder både for forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond og tilsynsmyndigheter.
Oppsummert oppstiller retningslinjene krav til investeringene som gjøres av fond som benytter begreper relatert til bærekraft (“sustainability”), miljø og påvirkning (“environmental” eller “impact”), eller omstilling, sosiale forhold og god selskapsstyring (“transition”, “social” eller “governance”) i fondsnavnet.
For slike fond stilles det krav om at minst 80 % av investeringene i fondet skal fremme det ESG-relaterte målet eller egenskapen som oppstilles i fondsnavnet, samt krav til ekskludering av investeringer. Fond som benytter begreper relatert til bærekraft i fondsnavnet omfattes i tillegg av egne krav om bærekraftige investeringer.
Retningslinjene finnes her.
Utvalgte ESG-nyheter fra EU
Tidspunkt for gjennomføring av forordningen om karbonjustering (CBAM) i Norge er fastsatt
I fjor høst bestemte Norge at CBAM-forordningen skulle gjennomføres i norsk rett, og i mars gikk regjeringen ut med at det er et mål å gjennomføre forordningen i Norge fra 1. januar 2027.
I praksis betyr CBAM at importører av et utvalg varer innen næringene sement, jern/stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen skal måtte betale for utslippene fra produksjonen av varene når de innføres i EU eller Norge. Formålet med CBAM er å hindre at europeisk industri taper konkurransekraft mot land med lavere klimaambisjoner.
Som en del av Omnibus-pakken nevnt over, har imidlertid EU foreslått betydelige endringer også i CBAM-forordningen, blant annet ved at mindre aktører unntas CBAM-krav og at etterlevelseskravene blir mindre strenge for aktørene som omfattes.
Clean Industrial Deal (CID)
Meddelelsen Clean Industrial Deal, som ble fremlagt av EU-kommisjonen den 26. februar 2025, skal bidra til en konkurransedyktig avkarbonisering av den europeiske økonomien ved å gjøre europeisk industri og næringsliv mer attraktivt sammenliknet med amerikanske og kinesiske konkurrenter.
Målet med CID er lavere energikostnader, å skape gode arbeidsplasser i tilknytning til den grønne omstillingen og forbedre rammevilkårene for industriell vekst, spesielt i energikrevende sektorer som stål, kjemikalier og metall.
Hovedpunktene inkluderer reduksjon av energikostnader gjennom ren energi, raskere elektrifisering og effektivisering av energibruken, å fremme sirkularitet ved resirkulering og gjenbruk for å redusere avfall, samt å sikre bærekraftig produksjon. I tillegg omfatter planen mål for finansiering, globale partnerskap og en plan for investeringer med fokus på grønn teknologi og digitalisering i arbeidsmarkedet.
CMS Kluge avholder et webinar om CID State Aid Framework (CISAF) den 27. mars kl. 11.00-11.45 digitalt via Microsoft Teams. Vi oppfordrer alle som ønsker å delta til å melde seg på her.
Høring om forslag til endring av prosedyreregler for statsstøtte
I februar publiserte EU-kommisjonen en konsultasjon om revisjon av statsstøttereglene for å sikre at EU oppfyller sine forpliktelser etter Århuskonvensjonen.
Forslaget til endringer skal gi ikke-statlige organisasjoner tilgang til rettsmidler i statsstøttesaker, og sikre tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker som gjelder miljø. Kommisjonen benytter også revisjonen som en mulighet til å oppdatere andre prosedyrebestemmelser i tråd med annen rettsutvikling i EU.
Gjennomføringsforordningen til prosedyrereglene for statsstøtte er innlemmet i EØS-avtalen og forslaget til endring av gjennomføringsforordningen er av Kommisjonen merket som EØS-relevant. EFTA-landene må også vurdere EØS-relevans, før det avgjøres om endringene skal innlemmes i EØS-avtalen.
Publisering av utkast til utfyllende lovgivning under forordning for produksjon av nullutslippsteknologier (Net Zero Industry Act (NZIA))
I januar publiserte EU-kommisjonen fire utkast til utfyllende lovgivning under Net Zero Industry Act. NZIA er kort fortalt et felles EU-rettslig rammeverk for industriell produksjon av nullutslippsteknologier. Utkastene omfatter blant annet kriterier for fornybarenergiauksjoner, endringer i listen over teknologikomponenter for nullutslippsteknologi, og retningslinjer for utvelgelse av strategiske prosjekter. Utkastene gir detaljerte føringer for implementeringen av NZIA, blant annet for å motvirke overdreven importavhengighet og fremme bærekraftige løsninger i offentlige anskaffelser.
En viktig del av utkastene er de spesifikke kriteriene for vurdering av robusthet i fornybarauksjoner. Dette innebærer blant annet å begrense bruk av teknologi fra tredjeland som står for mer enn 50 % av EUs forsyning. For å vurdere disse kriteriene, vil en liste over kritiske teknologier og komponenter for EUs robusthet bli utarbeidet, noe som kan ha stor betydning for EUs forsyningssikkerhet.
Utkastene inneholder også retningslinjer for valg av strategiske prosjekter under NZIA, som blant annet skal prioriteres gjennom raskere godkjenningsprosesser og finansieringsstøtte. I tillegg blir det foreslått en ny liste over komponenter som primært anvendes i nullutslippsteknologier, for å støtte EU-landenes implementering av NZIA.
Dette er relevant for Norge, særlig med tanke på hvordan NZIA påvirker bærekraftskrav i offentlige anskaffelser og utvikling av havvind. Det er også stor oppmerksomhet rundt hvordan NZIA kan påvirke norske olje- og gasselskapers bidrag til CO2-lagring.
Generaladvokatens uttalelse om minstelønnsdirektivet
I januar kom generaladvokatens uttalelse i forbindelse med at Danmark har anlagt søksmål mot Rådet og Europaparlamentet for å få EUs minstelønnsdirektiv kjent ugyldig. Generaladvokatens uttalelse støtter Danmarks syn på at direktivet bryter med EU-traktatens (TEUV) restriksjoner på harmonisering av lønn.
Selv om direktivet ikke harmoniserer selve lønnsnivået, mener generaladvokaten likevel at direktivet i realiteten regulerer minstelønn, og at begrensningen i TEUV artikkel 153 om adgangen til å harmonisere lønn forhindrer EU fra å opprettholde direktivet slik det er vedtatt.
Det er fortsatt usikkert om EU-domstolen vil følge generaladvokatens uttalelse. Direktivet har ikke blitt ansett for å være EØS-relevant i Norge, og dermed vil det ikke innlemmes i EØS-avtalen.
