ESG-kompasset er et kvartalsvis nyhetsbrev om tendenser og utviklinger innenfor ESG-området og relaterte emner.
Frokostmøte om Fjordsøksmålet
Den 5. mars 2024 besluttet Borgarting lagmannsrett at sentrale tolkningsspørsmål i Fjordsøksmålet skal forelegges EFTA-domstolen. CMS Kluge bistår Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i den viktige og prinsipielle miljøsaken.
Mandag 14. oktober kl. 08:15 er det duket for frokostmøte om Fjordsøksmålet på Kulturhuset i Oslo, hvor CMS Kluge deltar sammen med Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. Vi oppfordrer alle interesserte til å delta på frokostmøtet enten fysisk eller digitalt.
De muntlige forhandlingene starter onsdag 16. oktober kl. 10:00 og vil bli streamet.
De viktigste forskjellene mellom åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet
Den norske åpenhetsloven fylte to år 1. juli 2024. Omtrent en måned tidligere, 24. mai 2024, ble EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) formelt vedtatt. EUs medlemsland har nå omtrent to år på å gjennomføre aktsomhetsdirektivet i nasjonal lovgivning. Direktivet er vurdert som EØS-relevant, slik at det etter alt å dømme vil gjennomføres i norsk rett i fremtiden. Slik gjennomføring forutsetter lovendringer.
Selv om aktsomhetsdirektivet gjerne kalles EUs «åpenhetslov» som følge av likhetene med åpenhetsloven, er det likevel noen viktige forskjeller mellom åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet:
- Terskelen for å omfattes av aktsomhetsdirektivet er vesentlig høyere enn åpenhetsloven: Mens åpenhetsloven er antatt å gjelde for rundt 9000 norske virksomheter, er aktsomhetsdirektivet antatt å gjelde for rundt 5000-6000 virksomheter i hele EU. Aktsomhetsdirektivet legger ellers opp til en gradvis økning av antallet virksomheter som omfattes av direktivet over tid, slik at det vil ta noen år før alle disse virksomhetene faktisk blir omfattet.
- Aktsomhetsdirektivet har et videre saklig virkeområde enn åpenhetsloven: Åpenhetsloven gjelder grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, mens aktsomhetsdirektivet i tillegg omfatter miljøforhold.
- Aktsomhetsdirektivet og åpenhetsloven pålegger virksomhetene ulike plikter: Begge regelverk krever at virksomhetene utfører aktsomhetsvurderinger. Informasjonsplikten og plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger finnes imidlertid kun i åpenhetsloven. Videre har aktsomhetsdirektivet en særregel som pålegger virksomheter å utarbeide årlige planer for hvordan de skal overholde 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
- Erstatningsansvar: Virksomheter som ikke gjennomfører aktsomhetsvurderinger i samsvar med aktsomhetsdirektivet kan ilegges erstatningsansvar som tilsvarer opptil 5 % av virksomhetens nettoomsetning for den skade som kunne unngås eller reduseres gjennom aktsomhetstiltak. Åpenhetsloven har ikke en tilsvarende erstatningsbestemmelse, men virksomheter kan, som en del av deres aktsomhetsvurderinger, bli ansvarlig for gjenoppretting og erstatning overfor de som blir berørt av virksomhetens negative konsekvenser.
Aktsomhetsdirektivet ble vedtatt samtidig som Barne- og familiedepartementets planlagte evaluering av åpenhetsloven ble igangsatt. Evalueringen skal blant annet vurdere behovet for endringer av åpenhetsloven og forholdet til aktsomhetsdirektivet. To sentrale spørsmål for evalueringen er om terskelen for å omfattes av åpenhetsloven skal endres, og om det saklige virkeområdet skal utvides til også å omfatte miljøforhold.
Vi følger evalueringen nøye.
Aktsomhetsvurderinger i konfliktområder
Selv om konseptet «aktsomhetsvurderinger» skal være rimelig kjent for virksomheter flest etter vedtakelsen av åpenhetsloven, kan det være krevende for virksomheter å få grep om hvordan aktsomhetsvurderinger skal utføres for å være i samsvar med åpenhetsloven. Visste du for eksempel at tilstedeværelse i eller tilknytning til konfliktområder innebærer at det stilles skjerpede krav til aktsomhetsvurderinger?
Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven skal gjennomføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. OECDs veileder for skjerpede aktsomhetsvurderinger i konfliktområder er utviklet av FNs utviklingsprogram og FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter, og gir veiledning om hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre ansvarlig forretningsvirksomhet i konfliktrammede områder.
OECDs veileder forutsetter at virksomheter ikke bare skal identifisere og vurdere negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, men også negative konsekvenser på selve konflikten – altså konteksten virksomheten, leverandøren eller forretningspartneren opererer innenfor. Denne forventningen er begrunnet i at konflikter på generelt grunnlag alltid vil ha negative konsekvenser for menneskerettigheter, og at forretningsvirksomhet i et konfliktrammet område aldri vil være helt «nøytral» eller uten konsekvenser. Formålet med skjerpede aktsomhetsvurderinger er å forstå sammenhengen mellom forretningsaktiviteten og konflikten, slik at man kan iverksette nødvendige tiltak for å redusere negative konsekvenser på menneskerettigheter.
Videre gir OECDs sektorspesifikke veiledere konkret og praktisk veiledning tilpasset utvalgte sektorer, herunder finans, konfliktmineraler, jordbruk, klesbransjen og utvinningssektoren.
EØS-relevant naturvern?
Naturrestaureringsforordningen ble vedtatt av Rådet den 17. juni 2024. Forordningen har et mål om å sikre langsiktig og vedvarende gjenoppretting av biologisk mangfold og motstandsdyktige økosystemer, og for å nå dette målet settes det rettslig bindende restaureringsmål for ulike typer økosystemer. Etter forordningen, må medlemslandene sette i gang tiltak med sikte på å restaurere 20 % av EUs land- og sjøområder innen 2030 og restaurere alle økosystemer som trenger restaurering innen 2050.
Forordningen gjelder alle økosystemer, både terrestriske (landbaserte), marine, urbane, landbruks- og økosystemer. I tillegg har forordningen spesifikke mål for restaurering av elver og pollinatorbestander.
Naturvern er (foreløpig) ikke en del av EØS-avtalen. EU og Norge har imidlertid inngått i en grønn allianse, hvor natur også har en plass. På naturområdet omfatter den grønne alliansen i første omgang kunnskapsdeling og kontakt om naturrisiko som et verktøy for offentlige og private aktører i Norge og EU. Det følger av Meld. St. 35 (2023-2024) om Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold punkt 4.1.8 at EU – de senere årene - har vedtatt ny ambisiøs politikk for å sikre og restaurere sin natur, og at “dette er interessant for Norge å følge med på, selv om naturvern er utenfor EØS-avtalen”.
Kommisjonen har markert rettsakten som EØS-relevant. Men, det er likevel opp til EØS/EFTA-statene å foreta en selvstendig vurdering av spørsmålet om EØS-relevans. Spørsmålet er på nåværende tidspunkt til vurdering på norsk side. Dersom EØS/EFTA-statene skulle komme til at forordningen er EØS-relevant, vil det være gjennomgripende for norsk miljøpolitikk.
Nyttige CMS-verktøy
CMS Kluge har siden 2021 vært en del av CMS, en internasjonal organisasjon bestående av selvstendige advokatfirmaer. Med tilstedeværelse i 47 land og 79 byer, kombinerer CMS lokal markedsforståelse med global oversikt og har et solid samarbeid på tvers av landegrenser.
To høyaktuelle CMS-verktøy som er relevant for ESG er:
- CMS CSDDD Navigator: Et verktøy som hjelper deg med å vurdere om virksomheten din vil være omfattet av og har et godt utgangspunkt for å overholde aktsomhetsdirektivet. Ved å fylle ut et spørreskjema, gir verktøyet generell informasjon og veiledning som indikerer hvor godt selskapet ligger an til å oppfylle aktsomhetsdirektivet.
- CMS Green Globe: En interaktiv plattform for å holde seg orientert om trender og utvikling tilknyttet bruk av bærekraftspåstander i markedsføring. Plattformen gir tilgang til relevante nyheter og CMS Expert Guides, i tillegg til et interaktivt kart som viser trender tilknyttet bærekraftspåstander i 34 jurisdiksjoner.
